Hjelpemiddelteknikerne er en del av kommunens ergoterapeuttjeneste, og har et ett samarbeid med NAV som driver hjelpemiddelsentralen. Tore Simavik og Mats Haeger er hjelpemiddelteknikere og sammen med sine kolleger utgjør de en viktig del den kjeden av hjelpere som kan stille opp for at flest mulig skal kunne bo hjemme.
— Vi hjelper folk med hverdagsmestring, og vi hjelper folk i alle aldre, forklarer Simavik.
Rydd bort unødvendige møbler
Med mange års erfaring har de gjort seg opp en del tanker om hva eldre kan gjøre for å tilpasse den boligen de har. De mener det slett ikke alltid er nødvendig å flytte, om man gjør tiltak før situasjonen blir akutt.
Noen ganger er det vanskelig å komme fram med rullator eller rullestol rett og slett fordi det er for mange møbler. Skap og kommoder som inneholder ting som egentlig ikke brukes. — De fleste tar en grundig opprydding hvis de skal flytte. Hvorfor ikke ta en grundig opprydding helt uavhengig av flytteplaner? Simavik og Haeger forteller at mange har et nært forhold til mange av tingene sine og mener det er forståelig. Samtidig er det dumt at omtanken for møbler skal gå ut over muligheten til å greie seg selv.
På spørsmål om hva vi kan gjøre for å gjøre en eksisterende bolig mer tilpasset, har de erfarne karene flere forslag: Ta bort dørstokkene, bytt ut badekar med dusj, flytt vaskemaskina opp fra kjelleren, rydd bort overflødige møbler og ting. — Installer rekkverk på begge sider av trappa og gjerne også et håndtak ved baderomsdøra, Der er det gjerne en dørstokk som ikke kan fjernes, supplerer Haeger.
Tilpassing er modernisering
Teknikerne opplever av og til at noen kvier seg for å ta i
bruk hjelpemiddel. Da er det greit å minne om at det er mange som bruker slike,
og at de i mange tilfeller er obligatoriske i alle nye boliger.
— Komfyrvakt og trappegelendre er på plass i alle nye hus, så på mange måter er
slike installasjoner en modernisering. Informasjon om dette gjør det av og til
lettere å akseptere, sier Simavik.
Ennå mens helsa er god bør du tenke gjennom «hvordan ønsker jeg å bo når jeg blir eldre». Mange ønsker å flytte til enklere hus med mindre å vedlikeholde. Andre vil heller investere i en bolig de svært gjerne vil fortsette å bo i. — Skade og sykdom har en tendens til å dukke opp brått, så det er lurt å gjøre boligen klar til å takle rullestol eller rullator uansett, mener teknikerne, som selv har tenkt mye på hvordan de skal være beredt.
— Noen bytter ut trappa med vindeltrapp og heis, andre bygger på et soverom eller bad, slik at de kan bo på en flate, sier Simavik. Å gå i trapp gir for øvrig god trim, så montering av Assistep kan være en og løsning for mange.
En god samtale
Hjelpemiddelteknikerne rykker ut og monterer alt utstyr som transportørene ikke plasserer ved utkjøring. De har rundt 6.500 oppdrag per år. — Vi kommer jo til folks hjem, så vi passer på å få en god samtale. Selv om lege, ergoterapeut eller pårørende har anbefalt et hjelpemiddel er det viktig at den som skal bruke det ikke blir overkjørt, forteller Haeger. — Selv de som er skeptiske, tør opp når vi forteller at mange andre også bruker samme hjelpemiddel, sier Simavik.
Ikke alle hjelpemiddel er tilpasset dagens eldre. Elektronikk med touch-panel i stedet for knapper, kan være vanskelige å betjene. Hvis du trykker for hardt på slike dukker andre funksjoner opp, noe som kan forvirre. — Dette blir nok bedre etter hvert som eldre har erfaring med slik betjening fra tidligere.
AV og til må ting repareres, og også her oppfordrer teknikerne til å tenke litt fremover. — Har du rullestol med lufthjul, bør du ha ekstra slange – og en sykkelpumpe. Har du slikt i hus er du mindre sårbar, og du trenger ikke vente på at vi skal komme. Vi må jo prioritere det mest alvorlige først, sier Simavik. Han understreker at utløsing av trygghetsalarm går direkte til en egen døgnbemannet vaktsentral. — Vi får mye ros og takknemlighet når vi kommer ut til brukerne. Dette er en utrolig givende jobb, samstemmer de.
