Mot slutten av vikingtiden raste kampen om hvem som skulle herske over norsk land. På den ene siden sto Hårfagre-ættens arvinger med bl.a. kongene Olav Tryggvason og Olav Haraldsson. På den andre siden sto danskekongen og hans allierte på norsk jord, ikke minst ladejarlene.
Tekst: historisketrondheim.no
Foto: Geir Sigbjørn Hageskal
Maktkampen kulminerte da Olav Haraldsson døde på Stiklestad 29. juli 1030. Tradisjonen forteller at Olav først ble begravd i den lille kaupangen ved Nidelven, der hvor Kristkirken – dagens Nidarosdomen – senere ble bygd.
Men etter en stund kom kisten opp av jorden på mirakuløst vis. Da ble den flyttet og begravd på nytt ved Klemenskirken. Det fortsatte å skje undere, og tolv måneder og fem netter etter slaget, 3. august 1031, ble kisten åpnet. Ifølge legenden så det ut som om Olav bare sov. Hår og negler hadde vokst, det strømmet god lukt fra kroppen.
Mennene rundt kisten, Biskop Grimkjell, Einar Tambarskjelve og flere andre, konstaterte nå at Olav var en hellig mann. Her ved Klemenskirken ble Olav Haraldsson til Olav den hellige! Kisten ble deretter trukket med kostbare stoffer og satt over alteret i kirken.
Det er dette alteret du kan se i Klemenskirke-utstillingen.
