Vennlig hjelpsomhet

En demensvennlig by er en vennlig og inkluderende by med god service. Noen bydeler er i gang med konkrete tiltak.

Vennlig hjelpsomhet
Frivillig Rolf Ødegård, Liv Berit Træthaug fra ressurssenteret for demens og Trond Østvold, leder for Nardo og omegn frivilligsentral inviterer alle til å bidra til en demensvennlig by.

Tekst og foto: Anne Guri Solem


Etter hvert som flere blir eldre rammes også flere av ulike typer demens. Trondheim kommune har vedtatt en ambisjon om å være en aldersvennlig by. Da må den også være demensvennlig. Heldigvis er det ikke så mye som skal til.

— Vi vet at mange isolerer seg når de får symptomer på demens. Det er ofte små grep som skal til for at de kan fortsette å være aktive. Litt ekstra hjelp i butikken eller noen å dra sammen med til aktiviteter kan være nok, sier Liv Berit Træthaug fra kommunens Ressurssenter for demens til 70+.

Vi møter henne på kontoret til Nardo og omegn frivilligsentral. Dette er en av bydelene som har satt i gang tiltak for å bli en «demensvennlig bydel». Ett av tiltakene de har satt i gang er et tilbud om aktivitetsvenn. Rolf Ødegård har meldt seg som frivillig aktivitetsvenn. Ødegård og aktivitetsvennen viste seg å ha gått samtidig på NTH. — Vi studerte ulike fag, men vi kjente til hverandre og har en felles historie som studenter her i byen. Jeg kjenner hans fagområde nok til at jeg kan stille relevante spørsmål om hans fag i en samtale, forklarer Ødegård. Deres felles aktivitet er trening.

— Jeg henter han hjemme og så drar vi sammen til det treningssenteret hvor han er vant til å trene. Jeg liker også å trene så dette passer meg godt, sier han videre. Etter treningen drar kjører Ødegård han hjem. Der lager de lunsj og spiser sammen.

En aktivitet du allerede holder på med

Trond Østvold er leder av Nardo og omegn frivilligsentral. Både her og hos Byåsen frivilligsentral koordinerer de tilbudet med aktivitetsvenn. Han forteller at det går an å være aktivitetsvenn på ulike måter. Aktivitetene varierer ut i fra interesse. Frivilligsentralen snakker med både pårørende og den frivillige for å finne aktiviteter begge vil trives med, gjerne noe begge allerede bruker å gjøre.

Mange er aktivitetsvenn for hjemmeboende, andre treffes på dagtilbud eller sykehjem.
— Om den med demens ikke husker akkurat hva de har vært med på, så sitter den gode følelsen i kroppen lenge. Så en aktivitetsvenn er uansett med på å øke livskvaliteten, understreker Træthaug.

Hun forteller at både den som har demens og de pårørende er svært godt fornøyd med aktivitetsvenn-tilbudet. — Mange setter ekstra pris på at besøksvennen ikke får lønn for å være sammen med dem, men kommer fordi de ønsker det, sier hun.

Bedrifter i nærmiljøet kan bidra

Vennlig hjelpsomhet

Frivilligsentralen og Ressurssenteret arrangerer informasjonsmøter for nærmiljøet og bedrifter i bydelen.
— Det kan være små ting som gjør at noen slutter å handle selv. Ved å være ekstra oppmerksomme kan ansatte utgjøre en stor forskjell. Hver virksomhet bestemmer selv ut hvordan de best kan legge til rette, men vi bidrar gjerne med idéer, sier Østvold.


Erik Arnøy ved Nardo Frisørsenter sier små tiltak og litt omtenksomhet kan utgjøre en stor forskjell for de som sliter med demens.

— Hver tirsdag ringer jeg en av mine faste kunder for å gjøre avtale. Jeg ordner med taxi som kjører henne hit for vask og stell av håret. Dette betyr lite arbeid for oss, men gjør en stor forskjell for kunden. Det å se behovet til den enkelte kunde er jo utgangspunktet for all god service. Skulle bare mange om det ikke skulle gjelde kunder med demens også!

Fakta:
For nærmere informasjon
– Ressurssenteret for demens, telefon 911 78 035
– Byåsen frivilligsentral, telefon 477 05 829
– Nardo og omegn frivilligsentral, telefon 481 88 214
Lær mer om hva det innebærer å være aktivitetsvenn på http://aktivitetsvenn.helsekompetanse.no
Påmelding til https://nasjonalforeningen.no/tilbud/aktivitetsvenn-for-personer-med-demens/vil-bli-aktivitetsvenn

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here